Finansieringslandskapet i Norge

Norge har et av de mest finmaskede virkemiddelapparatene i verden for gründere — men mangfoldet gjør det også lett å gå seg vill. I denne leksjonen får du et kart over landskapet, slik at du vet hvilke kilder som finnes og hvordan de henger sammen, før vi går i dybden på hver enkelt senere i kurset.

De fire hovedtypene kapital

Nesten all finansiering faller i én av fire bokser:

• Tilskudd er penger du får uten å betale tilbake og uten å gi fra deg eierskap. Til gjengjeld er de konkurranseutsatte, øremerket bestemte formål (ofte innovasjon eller utvikling), og krever som regel at du selv bidrar med en andel.
• Lån må betales tilbake med renter, men du beholder eierskapet. Her finner du alt fra vanlige banklån til innovasjonslån fra det offentlige.
• Egenkapital betyr at investorer skyter inn penger mot aksjer. Du slipper å betale tilbake, men du gir fra deg eierandeler og en del innflytelse.
• Alternative kilder rommer resten: folkefinansiering, factoring, leverandørkreditt og ikke minst inntekter fra egne kunder.

Ingen av disse er «best». De løser ulike problemer, og de fleste selskaper bruker flere av dem over tid. Et sunt utgangspunkt er å spørre hva slags problem du faktisk skal løse: mangler du penger til å utvikle noe nytt, til å dekke løpende drift, eller til å skalere noe som allerede virker? Svaret peker ofte rett på riktig type kapital.

Offentlig vs. privat kapital

En nyttig akse å tenke langs er om kapitalen er offentlig eller privat.

Offentlig kapital kommer fra virkemiddelapparatet — Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Skattefunn-ordningen, kommunale og regionale fond, og EU-programmer. Det offentlige tar ofte risiko der private ikke vil, spesielt tidlig og i forskningstunge prosjekter. Til gjengjeld følger det med krav til dokumentasjon, rapportering og medfinansiering.

Privat kapital kommer fra forretningsengler, såkorn- og venturefond, banker og folket (crowdfunding). Private investorer forventer avkastning og beveger seg raskere, men de stiller også tøffere krav til vekstpotensial og team.

Hvilke kilder passer hvilken fase

Grovt sett beveger et selskap seg gjennom faser, og ulike kilder passer ulike faser:

• Idé- og valideringsfasen: egne midler, etablerertilskudd, markedsavklaringsmidler fra Innovasjon Norge, og av og til de aller første englene.
• Utviklings- og tidlig kommersialiseringsfase: Skattefunn for FoU, kommersialiseringstilskudd, forretningsengler og de første såkorninvesteringene.
• Vekstfase: venturekapital, større lån og strategiske partnere.

Dette er ikke en fasit — noen selskaper hopper over faser, andre kommer aldri lenger enn til bootstrapping fordi de ikke trenger mer. Poenget er å ikke banke på feil dør: en venturefondforvalter investerer sjelden i en løs idé, og et etablerertilskudd finansierer ikke en internasjonal skaleringsplan.

Kombinere kilder klokt

Det smarteste trekket er ofte å la kildene forsterke hverandre. Offentlige tilskudd og private investeringer er ikke konkurrenter — de kan utløse hverandre.

Tenk deg en cleantech-oppstart i Bergen. De får først et markedsavklaringstilskudd som lar dem teste om det finnes et marked. Med den innsikten kvalifiserer de seg til Skattefunn for å utvikle teknologien, og bruker den godkjenningen som et kvalitetsstempel når de går til forretningsengler. Englenes penger blir i sin tur en delfinansiering som gjør et større kommersialiseringstilskudd mulig. Hver kilde gjør den neste lettere å hente.

Denne «stablingen» av kilder er helt vanlig i Norge, og den reduserer både risiko og fortynning. Men den krever planlegging: mange ordninger kan ikke finansiere kostnader du allerede har fått dekket et annet sted, så rekkefølgen betyr noe. En vanlig rekkefølge er å starte med det som ikke koster eierskap — egne inntekter og offentlige tilskudd — og først hente egenkapital når selskapet er verdt mer og fortynningen dermed blir mindre.

Gjør dette nå

Tegn ditt eget finansieringskart. Skriv selskapets fase øverst. List deretter opp de fire kapitaltypene, og noter under hver hvilke konkrete kilder som kan være aktuelle for deg akkurat nå. Marker hvilke to du vil undersøke først — og skriv én setning om hvordan den ene kan utløse den andre. Gjeldende ordninger og vilkår finner du hos innovasjonnorge.no og altinn.no.