Forskningsrådet, klynger og regionale midler

Innovasjon Norge og Skattefunn er de mest kjente offentlige kildene, men de er langt fra de eneste. Rundt dem ligger et helt økosystem av programmer, klynger og regionale ordninger som mange gründere overser. I denne leksjonen får du oversikten, slik at du vet hvor du kan lete videre.

Forskningsrådets innovasjonsprogrammer

Norges forskningsråd er mest kjent for Skattefunn-godkjenning, men de forvalter også en rekke egne programmer som finansierer innovasjon i næringslivet. Et sentralt virkemiddel er innovasjonsprosjekt i næringslivet, der bedrifter kan få støtte til mer ambisiøse forsknings- og utviklingsløp, ofte i samarbeid med et universitet eller forskningsinstitutt.

Disse midlene er konkurranseutsatte og krever gjerne mer FoU-tyngde enn et vanlig utviklingsprosjekt. Til gjengjeld er beløpene større, og en tildeling gir også faglig tyngde som kan åpne andre dører. Aktuelle utlysninger og frister finner du på forskningsradet.no. Å samarbeide med et forskningsmiljø kan virke skummelt for et lite selskap, men det er ofte nettopp koblingen mellom en gründer med markedsforståelse og et fagmiljø med dyp kunnskap som gjør prosjektene sterke.

Næringsklynger: Arena, NCE og GCE

Norge har en bevisst satsing på næringsklynger — geografiske eller bransjemessige nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører som samarbeider. Programmet er trappetrinnsdelt:

• Arena er inngangsnivået, for klynger i en tidlig utviklingsfase.
• NCE (Norwegian Centres of Expertise) er for modne klynger med etablert samarbeid og nasjonal betydning.
• GCE (Global Centres of Expertise) er toppnivået, for klynger som hevder seg internasjonalt.

For en enkelt gründer er ikke klyngen en pengesekk, men noe vel så nyttig: tilgang til nettverk, kompetanse, felles prosjekter og potensielle kunder og partnere. Å bli med i en relevant klynge kan være en snarvei inn i en hel bransje.

Regionale og kommunale midler

Mye finansiering ligger nærmere enn du tror. Fylkeskommuner og kommuner har ofte egne etablerertilskudd og næringsfond rettet mot lokale gründere. Mange steder finnes det også et etablerersenter eller en næringshage som tilbyr gratis veiledning, kontorfellesskap og hjelp til å finne fram i virkemidlene.

Disse ordningene varierer sterkt fra sted til sted, og de er langt mindre kjent enn de nasjonale. Nettopp derfor er konkurransen ofte lavere. Sjekk nettsidene til din egen kommune og fylkeskommune, og spør det lokale etablerersenteret — det koster ingenting og kan avdekke midler du ellers aldri ville funnet. I tillegg finnes det inkubatorer og akseleratorprogrammer, ofte deleid av det offentlige, som kombinerer et lite tidligkapitalinnskudd med veiledning, nettverk og kontorplass i en intensiv periode. For mange helt ferske selskaper er en plass i en god inkubator like verdifull som et lite tilskudd.

EU-finansiering på overordnet nivå

For selskaper med ambisjoner ut over Norge finnes det betydelige midler i EU-systemet. Horisont Europa er EUs store rammeprogram for forskning og innovasjon, og en del av det er EIC (European Innovation Council), som blant annet har en «Accelerator» rettet mot vekstbedrifter med banebrytende teknologi.

Dette er krevende å søke, og konkurransen er hard i hele Europa. Men beløpene er store, og Norge deltar fullt i programmene. Innovasjon Norge fungerer som nasjonalt kontaktpunkt og kan hjelpe deg å vurdere om EU-sporet er realistisk for deg. Se det som en mulighet du bør kjenne til, ikke et førstevalg for de aller fleste tidligfaseselskaper.

Et eksempel på å bruke økosystemet

En gründer innen havteknologi i Ålesund melder seg først inn i en relevant næringsklynge. Gjennom klyngen finner hun en forskningspartner og søker sammen med dem et innovasjonsprosjekt hos Forskningsrådet. Samtidig henter hun et lite etablerertilskudd fra fylkeskommunen til å dekke de første kostnadene. Ingen av kildene alene løser finansieringen, men til sammen gir de både penger, fagmiljø og troverdighet.

Gjør dette nå

Bruk tjue minutter på å kartlegge det lokale og regionale apparatet ditt. Søk opp kommunens og fylkeskommunens næringsfond, finn nærmeste etablerersenter eller næringshage, og let opp minst én næringsklynge som er relevant for bransjen din. Skriv ned kontaktpunktene — dette er ofte den mest oversette, og minst konkurranseutsatte, finansieringen som finnes.