Idémyldring som fungerer

Med et tydelig problem i hånden er du klar til å åpne opp igjen. Idéutvikling handler om å lage mange mulige veier til målet før du velger én. De fleste stopper etter den første idéen som dukker opp — men den første idéen er sjelden den beste, den er bare den nærmeste.

Teknikker som faktisk fungerer

Fri idémyldring i gruppe blir ofte dominert av den som snakker høyest. Her er noen strukturerte teknikker som gir flere og bedre idéer:

• Klassisk idémyldring med regler: Sett en tydelig ramme — for eksempel «Hvordan kan vi skape tillit til en hundepasser?» — og noter alt uten å kritisere. Kritikken kommer senere.
• Brainwriting: Alle skriver idéer i stillhet i noen minutter før dere deler. Da slipper de stille stemmene til, og dere unngår gruppepress. Send gjerne arkene videre så andre bygger på dem.
• SCAMPER: En sjekkliste for å vri på en eksisterende idé — erstatte, kombinere, tilpasse, forstørre, finne ny bruk, fjerne, snu om. Perfekt når du står fast.
• «Verste idé»: Be bevisst om de dårligste løsningene dere kommer på. Det løsner latteren og senker terskelen — og overraskende ofte gjemmer det seg en god idé bak en dårlig.

Kvantitet før kvalitet

I denne fasen er mengde målet. Jo flere idéer, jo større sjanse for at noen av dem er virkelig gode. Den store fienden er den indre kritikeren som sier «det går ikke» før idéen er ferdig tenkt. Utsett dommen. Skriv ned den urealistiske idéen også — den kan bli byggematerialet for en realistisk en.

En enkel regel: dø aldri på den første idéen. Ingrid, som jobber med bærekraftig emballasje for nettbutikker, hadde bare tenkt «resirkulerbar eske». Da hun tvang seg til tjue idéer, dukket det opp pantesystem for esker, emballasje kunden kunne plante, og en abonnementstjeneste for gjenbrukskasser. Ingen av dem fantes i idé nummer én.

Bygg videre på andres idéer

Idéer vokser når de får møtes. En enkel vane fra improvisasjonsteater er «ja, og …» i stedet for «ja, men …». «Ja, men» stenger; «ja, og» åpner. Når noen foreslår noe, prøv å legge til i stedet for å innvende. Selv en idé du er uenig i, kan sparke i gang en bedre idé hos deg.

Dette krever et trygt rom. Gjør det tydelig at i denne fasen finnes det ingen dumme forslag, og at kritikk er utsatt, ikke avlyst.

Fra mange idéer til noen få konsepter

Nå bytter du modus fra å åpne til å velge. Grupper idéene som hører sammen, og slå beslektede idéer til større konsepter. En rask måte å prioritere på er «prikkstemming»: alle får noen få klistremerker eller kryss å fordele på idéene de tror mest på. De som får flest, går videre.

Velg to eller tre konsepter å ta med videre — ikke ett. Litt konkurranse mellom konsepter gjør at du ikke låser deg for tidlig, og du kan teste dem mot hverandre i neste runde.

Rammer tenner kreativitet

Det høres bakvendt ut, men begrensninger gir ofte bedre idéer enn full frihet. Et blankt ark lammer; et smalt spørsmål inspirerer. Prøv å legge på kunstige rammer: «Hvordan ville vi løst dette uten en app?», «Hva om det måtte være gratis?», «Hvordan ville en helt annen bransje gjort det?»

Ingrid fikk sitt beste innfall da hun spurte: «Hva ville et bibliotek gjort?» Et bibliotek låner ut og tar tilbake — og der lå spiren til en panteordning for emballasje. Slike analogier fra andre bransjer er en pålitelig kilde til friske idéer. Bytt gjerne miljø også: en luftetur eller en kaffe et nytt sted løsner ofte mer enn nok en time foran skjermen.

Gjør dette nå

Sett en timer på ti minutter og skriv minst tjue idéer til problemstillingen din. Ikke stopp for å vurdere underveis — bare fyll arket. Når timeren ringer, grupper idéene, og velg de tre du er mest nysgjerrig på. Skriv én setning om hver som forklarer hva den løser. Disse tre tar du med inn i neste leksjon om verdiforslag.