Mål og retning
En visjon er en fin ting å ha, men den betaler ingen regninger alene. «Jeg vil forandre måten folk pusser tennene på» gir deg ingen anelse om hva du skal gjøre på torsdag. Selvledelse krever at du oversetter den store drømmen til noe du faktisk kan handle på denne uka. Det er broen mellom visjon og handling dette kapittelet handler om.
Fra visjon til konkrete mål
En visjon beskriver en framtid du vil skape. Et mål er et konkret, målbart steg mot den framtiden. Forskjellen er at du kan krysse av et mål. Visjonen din kan være å gjøre bærekraftig emballasje til standarden i norsk dagligvare. Et mål er å signere de tre første pilotkundene innen utgangen av kvartalet.
Den vanligste feilen gründere gjør, er å blande sammen aktivitet og resultat. «Jobbe mer med salg» er ikke et mål — det er en aktivitet uten en målstrek. «Ha fem betalende kunder innen 30. juni» er et mål, fordi du enten når det eller ikke. Når du setter mål på resultat i stedet for aktivitet, tvinger du deg selv til å spørre om det du gjør faktisk virker, i stedet for bare å holde deg travel.
Enkle målrammeverk
Du trenger ikke et komplisert system, men det hjelper å ha en enkel struktur. To vanlige tilnærminger er verdt å kjenne, og du kan bruke dem uten å lære deg noe stammespråk.
Den første er å gjøre målene tydelige og etterprøvbare: spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte. I stedet for «få flere brukere» skriver du «gå fra 40 til 100 aktive brukere innen 1. mars». Nå vet du nøyaktig hva du sikter mot og når du er i mål.
Den andre tilnærmingen kobler ett ambisiøst mål til noen få målbare resultater. Du setter ett tydelig mål for kvartalet — for eksempel å bli det åpenbare valget for småbedrifter i din region — og under det tre til fire konkrete tall som viser om du lykkes. Poenget er ikke navnet på metoden, men disiplinen: velg få mål, gjør dem målbare, og vær ærlig om du nådde dem.
Kvartals- og ukesmål
De fleste gründere overvurderer hva de får til på en uke og undervurderer hva de får til på et kvartal. Derfor er kvartalet en god planleggingshorisont. Det er langt nok til at noe meningsfullt kan skje, og kort nok til at du ikke rekker å gå deg helt vill.
Start med å velge to eller tre kvartalsmål. Ikke ti. Bryt så hvert kvartalsmål ned til hva som må skje denne uka for at du skal være i rute. Hvis kvartalsmålet er tre pilotkunder, kan ukesmålet være å booke fem kundemøter. Hver mandag ser du på kvartalsmålene og spør: Hva er de viktigste tingene jeg kan gjøre denne uka for å komme nærmere?
Koble daglige oppgaver til de store målene
Broen fra drøm til handling er ikke ferdig før den når helt ned til dagens gjøremålsliste. Hver morgen bør du kunne peke på minst én oppgave som trekker et av ukesmålene framover. Hvis ingen av dagens oppgaver gjør det, jobber du sannsynligvis med det som haster i stedet for det som betyr noe.
Se for deg en gründer som bygger en nettbutikk. Kvartalsmålet er ti tusen i månedlig omsetning. Ukesmålet er å få tre nye produkter live. Dagens oppgave er å fotografere og legge inn det første produktet. Nå henger alt sammen: den lille handlingen på skrivebordet er koblet direkte til den store drømmen. Det er dette som gjør at en travel dag også blir en dag som teller.
Gjør dette nå
Skriv ned de to viktigste målene dine for de neste tre månedene, formulert som resultater du kan krysse av. Under hvert mål skriver du én ting du kan gjøre allerede denne uka for å komme i gang. Heng det et sted du ser det hver dag.
Dette lærer du i leksjonen
- Fra visjon til konkrete mål
- Enkle målrammeverk forklart uten stammespråk
- Kvartals- og ukesmål
- Koble daglige oppgaver til de store målene